Esfahan

Da har jeg endelig faatt sovet ut etter en lang natt. Det ble ingen togtur paa meg, og jeg kommer heller ikke til aa ta tog i Iran... Da jeg kom inn i toget gjennom en korridor som var saa trang at jeg ikke klarte aa snu meg med ryggsekken paa, og saa inn i kupeene, saa fikk jeg helt klaus. 1.klasse her var tydeligvis bare at man fikk en 6 personers kupe. I min satt det 4 store svartkledde damer og en gammel gubbe med masse bagasje. Mitt sete var i midten mellom to av de svartkledde, og setene var stort sett en 90 graders trefjoel. Aldri i verden om jeg ville ha overlevd 7.5 timer der.
Jeg klarte aa kjempe meg av igjen, og gikk for aa hoere om det gikk noen busser.
Etter en kort taxitur kom jeg til busstasjonen hvor det heldigvis skulle gaa en buss til Esfahan. Bussen var en Volvo med samme standard som turbussene hjemme, og det var som en befrielse aa sette seg ned der. Prisen var hele 70 NOK, og turen tok 5 timer. Der og da kunne jeg godt ha betalt 1000 spenn bare for aa komme med :) (Godt de ikke visste det)...
Idag har jeg gaatt meg vill i en labyrint av smaa trange gater, men fant veien ut tilslutt.
Paa bussen igaar ble jeg faktisk invitert med hjem til en iransk gutt jeg satt ved siden av. Det er ganske vanlig at utlendinger blir bedt med hjem her, men i natt passet det veldig daarlig ettersom han bodde i en bitte liten landsby halvveis mellom Teheran og Esfahan. Om muligheten kommer igjen skal jeg proeve. Iranere er veldig nysgjerrig paa oss vestlige, og det er ikke mange turister her, saa det kan vaere interessant for baade dem og oss.
De er utrolig gjestfrie, og gjoer alt de kan for aa hjelpe til selvom spraaket er et problem.
Naa skal jeg finne meg noe aa spise. Maten her er veldig god, men det er ikke alltid like lett aa finne et sted hvis man vil sitte ned.
Mobilen min funker heller ikke her i Esfahan. Det er tydeligvis ikke noe nettverk som virker med tele2.